Øvrige Sport / Betfair Redaksjonen / 15 Mars 2010 /

Det kan komme opp i mot det forutsagte antallet på 300.000 tennisfans til Indian Wells, men den generelle populariteten til tennisen svinner i Statene. I fraværet av amerikanske stjerner i verdensklasse, eller store karismatikere, er tennis i Amerika på vei nedover, sier Simon Mundie.

Andy Roddick kom opp med fin setning om dette, et par sesonger siden. Da han ble spurt om hvorfor tennis ikke var like populært som amerikansk fotball eller Nascar- Formila Ones mindreverdige søskenbarn, svarte han; «Det er litt skuffende at vi kommer baketter en sport hvor du snur deg til venstre i hele fire timer».

Den første Master serien av året er foran oss. De beste spillerne i verden er i den lille byen Indian Wells i California, for å spille i BNP Paribas Open. Der kan de skryte av å ha den nest største tennis stadion i verden. Siden 2004 har vinnerne vært de eneste aktive spillerne som har vunnet en Grand Slam tittel; Roger Federer, Rafael Nadal og Novak Djokovic. Men det meste interessante ved turneringen, er det faktum at dette er turneringen utenfor Grand Slam som har hatt det største oppmøte; med 300.000 besøkende i løpet av uken.

Det er spesielt interessant med hensyn til populariteten til tennis, eller mangelen derav, i Amerika. I dets "heyday" i 1970 og 80- årene, var tennis kjempestort i Statene. John Mcenroe og Jimmy Connors var en del av grunnene; de hypnotiserte en hel nasjon med deres skamløse narrestreker og karisma. Folkemengden godtok det; her var to karer som alle amerikanere kunne identifisere seg med; de var en av dem. I 1980 fikk vi en flyktig overgang da Mcenroe og Connorss krefter svant, og en viss Andre Agassi utfoldet seg på tennisbanen. Til å begynne med visste ikke folk helt hva de skulle mene om den Nevada-fødte tenåringen, med hans demin shorts og lange bleikte hår, men om de likte eller hatet ham, var folk likevel interessert i ham; journalister skrev om ham, og firmaer ønsket ham som stjerne i deres reklameinnslag.

Da Agassi pensjonerte seg, sammen med sine likemenn fra den gyllne generasjonen som; Pete Sampras, Jim Courier og Michael Chang, har deres etterfølgere kjempet om oppmerksomheten til deres publikum på den samme måten. Andy Roddick er populær, og har både personlighet og karisma til å kunne appellere til de amerikanske massene, men resultatene hans har ikke vært gode nok til å kunne sammenliknes med Mcenroe, Sampras og Agassi.

For en nasjon som setter sin stolthet i å være en av de beste, er det et problem. Frem til spillerne blir i stand til å vinne flere Grand Slam titler, vil tennis mest sannsynlig ikke klare å komme tilbake til glans dagene i Amerika. For en nasjon som har nytt minst fire "all-time greats" siden 1980, vil noe mindre enn det, helt enkelt ikke holde.

Så hvor passer tennis inn i den amerikanske mentaliteten for øyeblikket? Det som Nascar og Amerikansk Fotball har, som tennisen ser ut til å mangle, er kompleksitet og distraksjoner. Det er adskillige pauser og stopp av kampen gjennom hele en amerikansk fotballkamp, nok tid for fansen å bunkre opp på varme pølser og drikke, og det er heller ikke snakk om å sitte stille, eller at de må roe seg ned på et Nascar rally. Amerikanere liker ikke å bli fortalt at de må roe seg- en visitt til Flushing Meadows, hvor spillerne til tider kan oppleves som et sideshow- kan være en sjokkopplevelse for tennisfans som er vant til etiketten og sømmeligheten på Wimbledon.

Så problemet for spillet i U.S.A. er at det er for prippent for den gjennomsnittelige ‹Joe the plumber›. Så frem til en ny Johnny Mac eller Andre dukker opp, vil tennis spille andrefiolin.

'.$sign_up['title'].'

'; } } ?>

:

:

:

?

: