Øvrige Sport / Betfair Redaksjonen / 09 Mars 2010 /

Roger i Basel, Rafael i Monte Carlo og Roddick kongen av Queens. Simon Mundie tar en nærmere titt på turneringene der visse spillere konsekvent dominerer.

Tennis sesongen er en uendelig runddans av flyplasser, hoteller og biler for verdens beste spillere. År etter år spiller de på de samme arenaene og mot de samme motstanderne. Høydepunktene på veien er selvfølgelig- Grand Slam turneringene og oppsiktsvekkende Davis Cup runder. Det er de turneringene hvor noen spillere føler seg mest hjemme, og konsekvent presterer best. Det virker som om det alltid stemmer for dem, og derfor blir det lett å støtte og heie dem fram.

Roger Federer har perfeksjonert kunsten i å toppe Grand Slam turneringene, men det er et par andre steder under turneringen han også liker å vise sin beste tennis side. Hans prestasjoner på gresset i Halle er fremragende, men det stedet han virkelig liker å lage et show på, er Basel. Det overrasker neppe; det er der han var født og vokste opp, der hvor han først forsto at han hadde et spesielt talent for spillet. Det er også der han valgte å gifte seg med Mirka i en privat seremoni borte fra blitzregnet til paparazzien. Han er en helt som blir tilbedt i Basel, men på en typisk Sveitsisk måte; de lar ham leve i fred og beundrer ham på avstand.

Akkurat hvor mye turneringen betyr for ham kom tydelig fram i 2001, når en nett-ilende Tim Henman tok hans håp i finalen. Tårene til den berømte Federer rant fritt den dagen, da skuffelsen han følte ved å tape hjemme skylte over ham. Han har siden nytt stor suksess der, vunnet tre titler mellom 2006 og 2008, før han igjen ble slått i finalen i fjor av Novak Djokovic. Vil de møtes igjen i finalen i år? Federer er sulten på hevn.

Rafael Nadal, som fram til i fjor var den ubestridte kongen på grusbane, har samme følelsen overfor Monte Carlo vinnerne. Rafa har vunnet fem titler på grus, det overskrider hans innsatser i Fransk Open. Det er første stopp på hans grusbane kalender, og det er ingen tvil om at Nadal er lettet over å være tilbake på hans elskede grusbane. På det tidspunkt i sesongen, er Nadal vanligvis temmelig frisk, noe som ikke alltid er tilfelle mot slutten av sesongen, når han har spilt uke inn og uke ut, og sanket titler.

I år vil alles øyne igjen være på Nadal i Monte Carlo, ettersom folk prøver å avgjøre om hans mye omtalte tap skyldes grusbanene. Det betyr kanskje at hans seier ligger noe lengre inne, i hvilket tilfelle han ihvertfall burde bli bakket opp.

Wimbledons "nesten" mann Andy Roddick, har seg vist seg som en gressbane spiller av høyt kalibre år etter etter, skjønt, dessverre for ham har hans karriere falt sammen med Federers- noe som betyr han har måttet nøye seg med tre andre plasser på Wimbledon. Men, på Queens Club, kan Roddick trøste seg med at Federer ikke deltar.

Folkemengdene i Baron Court elsker Roddick og hans frekke sjarm, og hans prestasjoner der, er også temmelig spesielle. Han har vunnet tittelen ved fire anledninger, og ville sikkert ha nådd finalen i fjor om han ikke hadde vridd ankelen under semi-finalen mot James Blake.

Kanskje vinner han aldri den etterlengtede Wimbledon kronen, men Roddick vil i det minste eie rekorden for antall Queen`s titler vunnet, og dermed bekrefte at han er en stor gressbane spiller. Andy Murray vil selvfølgelig kjempe til det ytterste, men Roddick beviste i fjor at han vet hvordan han skal ta skotten på gresset i Wimbledon finaler.

'.$sign_up['title'].'

'; } } ?>

:

:

:

?

: