Tennis / Betfair Redaksjonen / 18 Mai 2010 /

Simon Mundie skryter fælt av årets andre Grand Slam-turnering, hvor publikum kan finne på de mest utenkelige ting. Likeledes er det bare den best trente og tålmodige som trekker det lengste strået.

Det er mindre enn to uker til årets andre Grand Slam-turnering starter; French Open. Det er i sannhet et fascinerende arrangement historisk sett, hvor spillere som ikke nødvendigvis har vist seg frem i andre turneringer har tatt steget opp i eliten. Turneringen har helt unik tradisjon og atmosfære.

De fjorten dagene turneringen varer, er et høydepunkt for de av oss som følger tennis hele året. Samtidig er det ikke mange i Storbritannia som hever øyenbrynene foruten når tennis spilles i Wimbledon to uker midt på sommeren. Så for de av dere som ikke er helt familiære med hva Roland Garros har utrettet, er den følgende artikkelen egentlig alt du trenger å vite. Jeg beklager dersom du får følelsen av at jeg mater deg med teskje.

Turneringen er kjent som "The French Open" utenfor Frankrike. I Pariserloffens hjemland går imidlertid arrangementet under navnet Roland Garros. Bakgrunnen for navnet er at turneringen i 1928 ble flyttet til sitt nåværende sted da det altvinnende franske Davis Cup-laget hadde behov for et sted hvor de kunne forsvare tittelen. Landeieren tilbød det franske tennisforbundet et område på tre hektar, men satte samtidig som forutsetning at stedet ble oppkalt etter den kjente franske piloten fra 1.verdenskrig - Roland Garros. Derav navnet "Stade de Roland Garros".

Det er dessverre mye som tyder på at navnet Roland Garros ikke overlever mange årene etter årets turnering. Stadionanlegget er merket av tidens tann, og kan ikke ytterligere renoveres. Det kan resultere i at man forsøker å finne et annet sted i forkant av den franske delen av Grand Slam.

Turneringen er faktisk eldre enn Roland Garros. Vi skal helt tilbake til 1891 da arrangementet fant sted første gang. Det var uansett ikke før i 1925 at stevnet fikk et internasjonalt tilsnitt hvor utenlandske spillere også kunne delta. Dersom man spoler kjapt frem til 1968, var faktisk French Open det første store arrangementet innen tennissporten som var åpent for så vel profesjonelle som amatører. Wimbledon fulgte i samme spor bare uker etter.

French Open er av de fleste ansett som den mest krevende av de store turneringene ("Majors") som innebefatter Australian Open, the French Open, Wimbledon, og the US Open. Det er fordi underlaget som man spiller på senker farten på ballen dramatisk. Det fører i sin tur til at kampene får preg av utmasselseskrig. Mange spillere med spesialkompetanse, eksempelvis Andy Roddick serve-ferdigheter (250.0 i odds på å vinne turneringen), mister sine fordeler. En annen spiller som Pete Sampras, utfordrer til tittelen "Største spiller gjennom tidene", har aldri tatt seg til finalen i French Open.

Spillere som er både sterke og stabile, som kan løpe hele dagen og har tålmodighet, er de som går seirende ut av turneringen. Den største spilleren i French Opens historie er Bjørn Borg, som har vunnet tittelen ved seks anledninger, og for ikke å glemme "Kongen av Grus", Rafael Nadal (1.51 i odds på at han forsvarer tittelen).

Skulle Rafa ta tittelen som forventet, kan han ta med seg snertne £950.000. Det kan for øvrig mesteren i kvinneklassen også gjøre. Samme nivå på prispengene (menn/kvinner) kom så sent som i 2007. Igjen noen få uker før Wimbledon fulgte etter.
Det er mange forhold som gjør French Open spesiell i Grand Slam-sammenheng. Det er først og fremst publikums uforutsigbare oppførsel som kanskje er det morsomste. Vi finner ingen snobbete og forfinet fremferd som i SW19 (Wimbledon). Snarere er publikum kjent for å ha endret kampers forløp. I 1999, da Steffi Graf vant sin siste Grand Slam ved å slå Martina Hingis i finalen, var publikum så irritert over det sveitiske vidunderbarnets oppførsel at de benyttet enhver anledning til å pipe henne ut.

Mot slutten av kampen var Hingis oppløst i tårer, og måtte geleides tilbake til prisutdelingen av sin mor. Å få publikum på sin side er kjempeviktig, ettersom det kan være en svært ubehagelig opplevelse dersom de bestemmer seg for å gi deg trøbbel. Utrolig nok er det ingen garanti for støtte å bare være fransk. Henri Leconte tapte mot Mats Wilander i 1988, og publikum støttet svensken. Leconte uttalte at han fant det vanskelig å svelge skuffelsen selv mange år etter kampen.

Startskuddet går 23. Mai. Vel og merke starter kvalifiseringsrundene, hvor spillere forsøker å kjempe seg til en plass i hovedspillet, èn uke tidligere. Det er uansett ikke før 6.juni at vinneren av Roland Garros 2010 blir kåret. De aller fleste er enige om at drømmefinalen er Roger Federer (6.4 i odds) og Nadal. Det blir i så fall fjerde gangen duoen møtes i finalen. Nadal har vunnet alle de "franske finalene" hittil, noe som inkluderer reale slaktsifre i 2008. Sveitseren er likevel ranket som nummer en i verden, og regjerende mester. En ny Grand Slam-klassiker vil være en super avslutning på en turnering som tegner til å bli veldig spennende.

Hvis så skulle skje, kan du være sikker på at publikum løfter jubelen i taket og heie på begge spillerne.

'.$sign_up['title'].'

'; } } ?>

:

:

:

?

: