Øvrige Sport / Betfair Redaksjonen / 30 September 2010 /

Spilling på Ryder Cup er veldig forskjellig fra en vanlig golfturnering, så Paul Krishnamurty forklarer noen få grunnleggende ting å notere seg før du plasserer spillet ditt på Celtic Manor.

Lagånd betyr mer enn individuell briljanse

Dersom det finnes en Ryder Cup lekse spillere burde har lært fra tidligere tiår, er det dette. Opp til nylig, kunne Europa aldri skryte av å ha et lag med samme kvalitet eller dybde som USA. Til og med de svært gode lagene som inneholdt major-mestere som Nick Faldo eller Seve Ballesteros var tvungne til å stole på mindre gode spillere som Paul Way, David Gilford eller Phil Walton. Likevel, den åpenbare underlegenhet utgjorde sjeldent eller aldri noen som helst forskjell på resultatet.

Ryder Cup har alltid dreid seg om lagarbeid. Det var nesten enstemming akseptert at Europa hadde mestret kunsten bedre med å skape kameratskap enn de mer individualistiske amerikanerene. Mye av dette bunner i kapteinsbåndet. Det mest berømte eksemplet er fra 2004, med Europa som startet som 3.5 outsidere, da USA-kapteinen Hal Suttons enkle taktikk med å sette opp erkerivalene Tiger Woods og Phil Michelson i par på åpningsdagen gikk i vasken på spektakulær måte. Under ledelsen av den mer kalkulerende Bernhard Langer, gikk Europa hen og vant med en margin på enorme ni poeng.

Sist gang på Valhalla, viste formelboken igjen seg å være irrelevant. Selg-spillere gjorde Europa til favoritter for første gang noensinne på bortebane, og likevel tok et ordinært US-lag hevnen deres. Jeg tviler på at det var helt tilfeldig at laget deres var uten Woods, aldri kjent som en lagspiller eller for hans lidenskap i denne konkurransen. Heller ikke at Europa hadde deres minst overbevisende kaptein av moderne tidsalder i Nick Faldo.

Betyr dette at US kommer til å overvinne deres nåværende underlegenhet?

Det betyr sikkert og visst at de ikke bør være skremt av konkurrentens overlegne rangeringer, rådvelde av majors og til en viss grad, PGA Touren. De kan også trøste seg med iøynefallende seire i de siste to Presidents Cupene, hvilket tilsier at de endelig lærer seg kunsten om lag-golf.

Kjøp outsidere i finaledagens singles, spesielt for hjemmelaget

De utlignende trendene har lenge vært tydelig i alle typer av matchspill, som sett ved hyppige sjokkresultater i de årlige World Matchplay-begivenhetene. I Ryder Cup i de siste årene har kjøp av outsideren på to i finaledagens single-spill gitt resultater. Å blindt kjøpe outsideren på nivåsatsing i hvert spill ville ha ytet en samlet fortjeneste det siste tiåret. Av de 12 spillene er det alltid et par sjokk på over 3.0, hvilket tilsammen dekker mer enn halvparten av det totale oppsettet.

Det største sjokket i 2008 var Ben Curtis som kantret Lee Westwood. Når vi ser lenger tilbake, blir Phil Price sin seier på rundt 4.5 over Phil Mickelson på The Belfry i 2002 og Constantino Rocca sin seier over Tiger på Valderrama i 1997 husket som to av konkurransens største sjokkresultater.

Legg merke til cluet; alle de tre sjokkresultatene ble oppnådd av en hjemmespiller. Matchspill er en storartet nivellør i hvilken som helst kontekst, men alt den støyende hjemmestøtten er sannsynligvis verdt et ekstra hull. I parformatene er det sannsynligvis enklere for bortelagene å forene seg og blokkere ut publikum. På den andre siden, ser singles ut til å være en ganske ensom affære. Det er ingen tilfeldighet at hjemmelaget har vunnet fire av de siste fem finaledags-singlesene.

Hold deg til de klare favorittene på toppscorermarkedene

Mens markedene for hvert lags topp-poengscorer virker som en 12-mannskonkurranse, kan nummeret i virkeligheten skjæres ned til de innlysende få som sannsynligvis kommer til å spille minst fire spill, og helst alle fem. I løpet av de siste fem Ryder Cupene, hadde hver vinner av disse markedene, bortsett fra en, spilt hele kvoten på fem. Unntaket, Chris Dimarco i 2004, spilte i fire, og hans 2.5 poengregnskap må sees som nærmest et "freak"resultat; konsekvensen av laget hans sitt enorme tap.

Hvem kan de spillerene være i år?

Med tanke på leggskaden hans, ser det usannsynlig ut at Westwood kommer til å bli spurt om å bære en slik byrde, og med Garcia ute, leter Europa etter nye "lagledere". Jeg mistenker at det ekstra ansvaret kommer til å falle på de unge spillerene Rory McIlroy og Martin Kaymer, hvis vide form er den best tilgjengelige. Molinari-brødrene må også være kandidater, fordi om de spiller på åpningsmorgenen og vinner vil det bli vanskelig å ignorere deres VM-mesterskrav til å være det perfekte partnerskapet.

For amerikanerene, forutsatt at Tiger tjener et wildcard, bør ryktet hans sikre at han spiller hele kvotaen. Kaptein Pavin vil uten tvil ønske å tenne igjen partnerskapet Tiger formet med Steve Stricker under den siste Presidents Cupen, hvilket ga et utbytte på en 100% statistikk. Med tanke på Woods sine problemer kan det hende han har en bedre pris enn normalt også.

I tillegg til å gjøre slike avanserte gjettinger om partnerskap kan det lønne seg å granske nyhetene i dagene før starten av cupen. Informasjon om treningspartnerskap blir alltid rapportert, og gitt at begge lagene vil inneholde et par spillere som ingen forventer kommer til å spille full kvota, bør det ikke være for vanskelig å innskrenke dette til fire eller fem kandidater.

'.$sign_up['title'].'

'; } } ?>

:

:

:

?

: